Nu har vi virri i Miami i snart 6 daga, det hi maersom virri ej paakjeinning aat kroppen som baade hi vyrti brun aa rau omenainn....:) I gaar tok vi turn te south beach i haap om aa finn kjeindisa aa sjaa lifeguardan i action.. men d vart itj naa taa naa, vi taengt vi sku ager aen liten badeulykke, men de ha i gruinn vyrti fer drastisk lael ja... Men tia flaug mens vi va paa strainna, vi fikk maersom uinnerholdning saa de hoill.
Litt bortafer aas sto det aen kar i kvit shorts i fuill oppvarming te hain sku utti aa ta eitj svoemmetak, de saag jaevla lurt ut. Men det kom maersom tre gutter ja, som toppa det haele, der va det fuill sainnkrig, turning aa flaring (gaylords vaerfaill) aassaa dein kozle vainnmainn som for aa tussla i rundt aas aa kauka "ICECOLD WATER, ONE DOLLAR". Nae det e my aa saett augan ti hen i Miami.
Aette strainn opphoille gikk vi paa ein Mexicansk restaurant paa Lincoln Road, der vi bestillt aas Quesedilla & Burritos. Makan te go mat hi vitj smakt paa laeng :) Vi vart litte inspirert taa den vainnmainn paa strainna, saa vi bestaemt aas fer aa kjoep eitj braett me 24 flaska vatn vi aa. Det vaa maersom tungt aa faaraa me paa buss'n, men d va da saa BELLI, itjnaa likar vae at Trine maat kjoep me sae parasoll te naesta dag, vi saag ailldeles ut som naa pakkesel. Da vi einndele fikk stabla ailt aa satt aas ne, kom det aen kar aa satt sae raett frammom aas. Daeken som hain saett augan ti aas aa studert oss, hainn la i gruinn itj sjul paa det heiller. Vi satt aa hommra fer oss sjoel, men tvaert vi la maerke te naegglan hains kuinn vitj hoille inn laenger. Monica skaut aen finger oppi vere aa lata som hu flira av aen plakat oppi take. Vi flira saa taaran trilla. Stakkars mainn, hain maat jo sjoenn d va hainn vi flira av.
Vi tura aas tebake paa hotaelle der vi dusja aa skull slapp av litte, men vi einnt opp i koma aa vart bort i 2 tima, en bli verskele utsli taa d henn varmen. Vi bestaemt oss fer aa sjekk ut resturantan i North beach paa collins avenue. Vi eintj opp paa aen argentinsk restaurant der vi aat filet mignon m/soppsaus aa koza aas me kvitvin aa oel, Kelnern va ganske saa sjarmeranes, saa vi vart sittan ej stuinn lael om matn itj vart haelt som vi ha haapa paa.
Vi avslutta tirsdagskveill'n me aa skriv litte aa planlaegg maaraadan, da staar MIAMI INK fer tur :) Spanande.....
XoXo Trine & Monica :)
onsdag 30. juni 2010
Chicago - The windy city
Dag 5 og 6
Etter noen dager på veien og ca 2000 kjørte km har vi merket oss at bila vi kjører blir lagt merke til selv her i USA; vi har sett svært få andre ny-Camaroer. Folk snur seg etter oss og gir thumbs up – kult! Når vi var på vei fra hotellet i Detroit idag kom det en eldre kar bort til oss som var svært begeistret for Camaroen. «Nice wheels guys! I've only seen the Camaro in magazines before. Oh and it's an SS too, take care!»
På vei til Chicago møtte vi en lengre strekning med veiarbeid. I forkant var det satt opp digre skilt med advarsel om at å drepe en vegarbeider ville kostet oss $7500 og 15 år i fengsel, så vi tok det pent;-)
Nå sitter vi her på Best Western-hotellrommet tirsdag kveld midt i hjertet av Chicago og ser tilbake på to aldeles strålende dager. Chicago er rett og slett et vakker by; reint og ryddig, masse små og store parker og torg og ikke minst store flotte bygninger i alle mulige størrelser og fasonger. Dette er en by som vi gir våre varmeste anbefalinger.
"Bønna" i Millennium Park
I går var vi oppe i Willis Tower (Sears Tower som det het før) 442 meter høyt og 103 etasjer over bakken og fikk et fantastisk skue over byen og hele Michiganområdet.
Utsikt fra Willis Tower
Man tenger ikke ha høydeskrekk for å føle ubehag i et glassbur nesten en halv kilometer over bakken!
Men vi våget oss utpå...
Middagen ble konsumert på Taiyo Sushi-restaurant der Morten hadde sin sushidebut (Tommy har spist det en gang tidligere), selv om det var en velsmakende opplevelse var dette lite mat for to sultne trøndere. Må vel også nevne at Mortens spisepinneferdigheter heller ikke var av ypperste kvalitet... Kvelden ble avsluttet på Blue Chicago – en av de mest tradisjonsrike bluesbarene som er i Chicago. I denne trange gangen av en bar og på en bitteliten scene skapte 5 garvede bluesmusikere en atmosfære og stemning som vi neppe vil glemme.
Den legendariske Blues Baren, Blue Chicago
Om de tilsynelatende ser ut som de var henta rett i fra gata så skapte de en stor musikkopplevelse.
Og så da, selve dronninga for kvelden. Makan til attitude!
I rette turistånd startet vi dagen i dag på dobbel-dekker sightseeingbuss. Alltid ålreit å få litt input i fra engasjerte guider. Turen fikk imidlertid en brå slutt da et protesttog fant det for godt å sperre av et helt veikryss med å sette seg med på fotgjengerfeltet og synge, rope og gestikulere. Det ble derfor en spasertur til Taste of Chicago (en matfestival i en av byens parker) før vi dro på et besøk på Museum of Science and Industry. Det mest naturlige var selvsagt å avslutte Chicago-oppholdet med en original Chicago-Style-Pizza. Vi var vel begge enige om at denne ble litt for mye av det gode; Pizzaen ble rett og slett for tykk, for mektig og aller mest; for feit for våre norske ganer.
Chicago-style-pizza. Merk fyll og mengder med ost under og tomatsaus øverst. Skikkelig slankekost ja.
To knallbra overnattinger i Chicago er over. Her skulle vi svært gjerne vært enda mye lenger, men det får bli en annen gang - nå retter vi Camaro-snuten sørover og onsdag kjører vi hele veien ned til Nashville – en voksen etappe på 75 mil!
Vi blogges!!
Etter noen dager på veien og ca 2000 kjørte km har vi merket oss at bila vi kjører blir lagt merke til selv her i USA; vi har sett svært få andre ny-Camaroer. Folk snur seg etter oss og gir thumbs up – kult! Når vi var på vei fra hotellet i Detroit idag kom det en eldre kar bort til oss som var svært begeistret for Camaroen. «Nice wheels guys! I've only seen the Camaro in magazines before. Oh and it's an SS too, take care!»
På vei til Chicago møtte vi en lengre strekning med veiarbeid. I forkant var det satt opp digre skilt med advarsel om at å drepe en vegarbeider ville kostet oss $7500 og 15 år i fengsel, så vi tok det pent;-)
Nå sitter vi her på Best Western-hotellrommet tirsdag kveld midt i hjertet av Chicago og ser tilbake på to aldeles strålende dager. Chicago er rett og slett et vakker by; reint og ryddig, masse små og store parker og torg og ikke minst store flotte bygninger i alle mulige størrelser og fasonger. Dette er en by som vi gir våre varmeste anbefalinger.
"Bønna" i Millennium Park
I går var vi oppe i Willis Tower (Sears Tower som det het før) 442 meter høyt og 103 etasjer over bakken og fikk et fantastisk skue over byen og hele Michiganområdet.
Utsikt fra Willis Tower
Man tenger ikke ha høydeskrekk for å føle ubehag i et glassbur nesten en halv kilometer over bakken!
Men vi våget oss utpå...
Middagen ble konsumert på Taiyo Sushi-restaurant der Morten hadde sin sushidebut (Tommy har spist det en gang tidligere), selv om det var en velsmakende opplevelse var dette lite mat for to sultne trøndere. Må vel også nevne at Mortens spisepinneferdigheter heller ikke var av ypperste kvalitet... Kvelden ble avsluttet på Blue Chicago – en av de mest tradisjonsrike bluesbarene som er i Chicago. I denne trange gangen av en bar og på en bitteliten scene skapte 5 garvede bluesmusikere en atmosfære og stemning som vi neppe vil glemme.
Den legendariske Blues Baren, Blue Chicago
Om de tilsynelatende ser ut som de var henta rett i fra gata så skapte de en stor musikkopplevelse.
Og så da, selve dronninga for kvelden. Makan til attitude!
I rette turistånd startet vi dagen i dag på dobbel-dekker sightseeingbuss. Alltid ålreit å få litt input i fra engasjerte guider. Turen fikk imidlertid en brå slutt da et protesttog fant det for godt å sperre av et helt veikryss med å sette seg med på fotgjengerfeltet og synge, rope og gestikulere. Det ble derfor en spasertur til Taste of Chicago (en matfestival i en av byens parker) før vi dro på et besøk på Museum of Science and Industry. Det mest naturlige var selvsagt å avslutte Chicago-oppholdet med en original Chicago-Style-Pizza. Vi var vel begge enige om at denne ble litt for mye av det gode; Pizzaen ble rett og slett for tykk, for mektig og aller mest; for feit for våre norske ganer.
Chicago-style-pizza. Merk fyll og mengder med ost under og tomatsaus øverst. Skikkelig slankekost ja.
To knallbra overnattinger i Chicago er over. Her skulle vi svært gjerne vært enda mye lenger, men det får bli en annen gang - nå retter vi Camaro-snuten sørover og onsdag kjører vi hele veien ned til Nashville – en voksen etappe på 75 mil!
Vi blogges!!
tirsdag 29. juni 2010
Dag 4
Vi våknet i våre King Size double beds på Hilton Inn til den første dagen uten en lang kjøreetappe foran oss. Morten, som alltid først opp av senga, mens Tommy dro seg helt til klokka 9.00. Etter en svært enkel frokost på rommet (med amerikansk «luftputebrød» og servelat) dro vi noe luntende og halvhjerta på et shoppingsenter utenfor sentrum. I går kveld fikk vi kjapt oppleve at Downtown Detroit ikke var all verden og i dag på en søndag lå forholdene tilrette for å smelle til på et supertilbud på Fairlane Shopping Mall (10 ganger City Syd sånn ca.). Resultatet ble et par lekre pensko av ekte skinn og med en sexy vipp på tuppen til hver med supertilbudet «ta to betal for en».
Kry rullet vi videre til The Henry Ford Museum der 150 år med amerikansk bilhistorie var utstilt. Kult å se f.eks limousinen som John F. Kennedy brukte på den skjebnesvangre turen han hadde i Dallas i 1963...
Vår hyggelige og laid-back museumsvisitt ble brått avbrutt da kvinnelige hysteriske museumsvakter jaget oss inn mot midten av museumsbygget. Det var nemlig utlyst tornardovarsel for området. Alle museumsgjengerne ble geleidet inn i en trang gang der selv det å stå ut mot vinduene var strengt forbudt. Fedre og mødre sto og forklarte sine små engstelige om hva dette var og at dette ikke var noe og være redd for... Etter en halvtimes venting inne i denne gangen orket vi ikke mer og dro mot utgangen i håp om å slippe ut. Der fikk vi følgene frase fra dørvakta «Alrigth Guys, be carefull – take care». Vel framme på hotellet for natta leste vi om ganske store ødeleggelser fra tornardoen, men den herjet et godt stykke unna Detroit.
I morgen går turen til Chicago hvor det forventes langt mer trøkk. Stay tuned for more rock n' roll!
Vi våknet i våre King Size double beds på Hilton Inn til den første dagen uten en lang kjøreetappe foran oss. Morten, som alltid først opp av senga, mens Tommy dro seg helt til klokka 9.00. Etter en svært enkel frokost på rommet (med amerikansk «luftputebrød» og servelat) dro vi noe luntende og halvhjerta på et shoppingsenter utenfor sentrum. I går kveld fikk vi kjapt oppleve at Downtown Detroit ikke var all verden og i dag på en søndag lå forholdene tilrette for å smelle til på et supertilbud på Fairlane Shopping Mall (10 ganger City Syd sånn ca.). Resultatet ble et par lekre pensko av ekte skinn og med en sexy vipp på tuppen til hver med supertilbudet «ta to betal for en».
Kry rullet vi videre til The Henry Ford Museum der 150 år med amerikansk bilhistorie var utstilt. Kult å se f.eks limousinen som John F. Kennedy brukte på den skjebnesvangre turen han hadde i Dallas i 1963...
Vår hyggelige og laid-back museumsvisitt ble brått avbrutt da kvinnelige hysteriske museumsvakter jaget oss inn mot midten av museumsbygget. Det var nemlig utlyst tornardovarsel for området. Alle museumsgjengerne ble geleidet inn i en trang gang der selv det å stå ut mot vinduene var strengt forbudt. Fedre og mødre sto og forklarte sine små engstelige om hva dette var og at dette ikke var noe og være redd for... Etter en halvtimes venting inne i denne gangen orket vi ikke mer og dro mot utgangen i håp om å slippe ut. Der fikk vi følgene frase fra dørvakta «Alrigth Guys, be carefull – take care». Vel framme på hotellet for natta leste vi om ganske store ødeleggelser fra tornardoen, men den herjet et godt stykke unna Detroit.
I morgen går turen til Chicago hvor det forventes langt mer trøkk. Stay tuned for more rock n' roll!
Bila John F. Kennedy satt i da han ble skutt
Meget tykke bullet proof vinduer, legg også merke til dørene som sikkert var 30 cm tykk.
En '56 Bel Air blandt andre tidsriktige effekter
Meget tykke bullet proof vinduer, legg også merke til dørene som sikkert var 30 cm tykk.
En '56 Bel Air blandt andre tidsriktige effekter
Tommy spekulerer på hvordan han skal kjøre damplok
søndag 27. juni 2010
Crusin' New York City
Her er en liten filmsnutt fra bilturen til Manhattan; en sliten men fornøyd gjeng etter en lang dag med reising.
lørdag 26. juni 2010
Gutta på G20
Dag 3
Våre forfriskninger og jazzhelten Pete Mills i bakgrunnen
I dag gikk turen fra Niagara Falls og til Canadas største by Toronto. Vi hadde sjekket litt på forhånd og funnet ut at den eneste attraksjonen av interesse var en tur opp i CN Tower, et av verdens høyeste frittstående byggverk. Turen dit tok litt lenger tid enn planlagt; motorveiene var av en eller annen grunn stengt når vi nærmet oss.
Etter å ha plassert Camaroen i et parkeringshus downtown Toronto og skulle gå til tårnet, møtte vi bare høye gjerder og avsperringer, og det krydde av vakter og politi. Hele kvartalet viste seg å være avstengt grunnet G20-toppmøte i en bygning like ved CN-tårnet. Sikkert derfor motorveien var stengt også når ymse statsoverhoder skulle fraktes dit; et noe større sikkerhetsopplegg enn hva sindige trøndere er vant til!
Upåklagelig humør selv om dette var det nærmeste vi kom CN Tower i et regntungt Toronto
Bestilte en sandwich, men garnityren var den største delen av måltidet
So what to do?? Vi tok en sjefsavgjørelse (i likhet med dem på G20) om å kjøre til verdens bilhovedstad Detroit idag istedet – en dag før planen. Turen gikk veldig greit, de kan kunsten å bygge fantastiske motorveier i Canada også! Gjennom en tunnel under Detroit River, og gjennom en sikkerhetskontroll med ei grensevakt som var mest interessert i å høre om turplanene våre, og vips var vi midt i Downtown Detroit der vi fant et parkeringshus og plasserte bila. Det måtte et par timer med gatevandring til før vi fant et ålreit hotell. Senere på kvelden ble det middag på en italiensk restaurant, og hva er vel ikke mer naturlig enn å avslutte kvelden med litt live jazz på Cliff Bell's? Etter å ha fått sånn passe hodepine av jazzen rundet vi av med å fingå litt rundt om i Detroits gater.
GMs hovedkvarter var det første vi så da vi kom til Detroit
Våre forfriskninger og jazzhelten Pete Mills i bakgrunnen
Monica & Trine in MIAMI :)
Dan etter at guttaboys slapp oss av paa hotellet i New York, tok vi flye straka vegen te MIAMI, florida... Hen e det allvaarle varmt aa klamt, ca 35 grader :) men vi ska sainnele mae itj klag.Foerste dan inkvartert vi oss inn paa hotellet, pakka ut av daem "lette" saekkan vaares aa tok paa oss minner kleja, foer vi jekk aa sjekka ut strainna. Gali ta D E SOM PAA FILM :) :) Det vart aen vel tile kveill (10 pm), de kjeinnes verskele pa kroppen me to reisedaga. Men vi laidda opp kroppan te dag to, da va det tid fer NM i soling. Trine fikk nu heteslag aa nert oppkast aette solinga mens Monica fikk en lettere roed farge aa vart millar sakt svart i maska. Thats life :-p
Nu sett vi paa aen internett kafe nemme washington road aa hi naettopp virri aa spist eitj bedre maaltid i espanola street.Trine spist pasta carbonara (as usual) aa Monica proevd sae paa aen liten pizza, men begrepe liten sjoennitj amerikaneran, pizzan kuinna maetta fire stk. Daem gaar verskele inn fer aa faet opp foelk i statene :) til aa me fuillkorns frokostblainninga va daekt av melis...men pytt pytt vi e paa ferie and we are in HEAVEN.
Paa vei haem fra south beach va e fuill action paa eitj hotell borti veja hen, flust taa sykebila,brainnbila aa polis,hi ailler sjett makan.bombsquad va e naan paa bussn som sa,ja d maa ha smylli aa ja...godt at vi itj budd paa d hotelle :)
To be continued......
XoXo Monica & Trine
fredag 25. juni 2010
Da er vi i gang!!
Dag 1
Etter en finfin flytur fra Værnes kom vi fram til JFK Airport i New York kl 1900 lokal tid. For at vi skulle få drømmebila måtte vi dra til AVIS i Newark der det sto en 2010 Chevy Camaro SS og ventet på oss.
Morten og Tommy har det siste året igjen vent seg til norske kjøreforhold, og ble mildt sagt tatt litt på senga når vi ble kastet ut i en metropol med rundt 20 millioner innbyggere og et noe mer uoversiktlig vegnett enn i lille Trondheim. Selv med GPS skal man passe på å holde tunga i rett munn når vegen deler seg i 4 på samme sted og kryssene går over x antall plan. Med jetlag som kom sigende på utover kvelden tok vi alle feilavkjøringer med et smil og avsluttet kvelden på meget anstendig vis. Vi kjørte Lincoln-tunnelen fra New Jersey til Manhattan, bydelen i New York City hvor man finner kjente ting som Empire State Building, Times Square, ground zero osv. Selv om det var midt på natta var det nærmest solbrilleforhold på Times Square hvor vi sakte men sikkert cruiset gjennom, tett omslynget av yellow cabs og store mengder med folk.
Etter at Trine og Monica var kjørt trygt tilbake på flyplasshotellet ved JFK, skilte gjengen foreløpig lag; pikene drar på en ukes solferie til Miami mens gutta som ikke har tålmodighet til sånt kjører i motsatt retning for en liten rundtur med Camaroen før vi igjen samles i Orlando.
Dag 2
Etter å ha blitt litt mer vant med bila og forholdene ble kjøringa litt mer elegant idag. Første mål var å finne en Walmart for å handle inn nødvendig krimskrams for å ha i bila. Den kjørte vi rett på etter en kjapp vegforklaring fra resepsjonisten på hotellet – snakk om bratt læringskurve!
Turen til Niagara Falls og Canada gikk som en drøm og etter en etappe på nærmere 8 timer spaserte vi fra hotellet uten noen som helst forventninger om hva dette stedet hadde å by på. På vei mot Niagarafallene gikk vi igjennom sentrum av byen som skulle vise seg å være litt av et sirkus! Et mylder av mennesker, massevis av neonlys, musikk i gatene og lassevis av spill- og underholdningsbuler skapte en ganske så vill stemning - og ennå hadde vi ikke kommet til fossefallene. Promenaden langs Niagarafallene var rett og slett fantastisk og overgikk alle våre forventninger – spektakulært!
Her er noen bilder vi knipset idag:
Hekken
To fornøyde karer og kjerra
Fronten, legg merke til SS-emblemet
Og her noen tørre facts:
2010 Chevrolet Camaro SS
6,2 liter V8
426 hp
553 Nm
Niagara Falls i bakgrunnen
Like før landskapet "slipper", høydeforskjellen er ca. 70 m.
Fyrverkeri på kvelden i Niagara Falls
Etter en finfin flytur fra Værnes kom vi fram til JFK Airport i New York kl 1900 lokal tid. For at vi skulle få drømmebila måtte vi dra til AVIS i Newark der det sto en 2010 Chevy Camaro SS og ventet på oss.
Morten og Tommy har det siste året igjen vent seg til norske kjøreforhold, og ble mildt sagt tatt litt på senga når vi ble kastet ut i en metropol med rundt 20 millioner innbyggere og et noe mer uoversiktlig vegnett enn i lille Trondheim. Selv med GPS skal man passe på å holde tunga i rett munn når vegen deler seg i 4 på samme sted og kryssene går over x antall plan. Med jetlag som kom sigende på utover kvelden tok vi alle feilavkjøringer med et smil og avsluttet kvelden på meget anstendig vis. Vi kjørte Lincoln-tunnelen fra New Jersey til Manhattan, bydelen i New York City hvor man finner kjente ting som Empire State Building, Times Square, ground zero osv. Selv om det var midt på natta var det nærmest solbrilleforhold på Times Square hvor vi sakte men sikkert cruiset gjennom, tett omslynget av yellow cabs og store mengder med folk.
Etter at Trine og Monica var kjørt trygt tilbake på flyplasshotellet ved JFK, skilte gjengen foreløpig lag; pikene drar på en ukes solferie til Miami mens gutta som ikke har tålmodighet til sånt kjører i motsatt retning for en liten rundtur med Camaroen før vi igjen samles i Orlando.
Dag 2
Etter å ha blitt litt mer vant med bila og forholdene ble kjøringa litt mer elegant idag. Første mål var å finne en Walmart for å handle inn nødvendig krimskrams for å ha i bila. Den kjørte vi rett på etter en kjapp vegforklaring fra resepsjonisten på hotellet – snakk om bratt læringskurve!
Turen til Niagara Falls og Canada gikk som en drøm og etter en etappe på nærmere 8 timer spaserte vi fra hotellet uten noen som helst forventninger om hva dette stedet hadde å by på. På vei mot Niagarafallene gikk vi igjennom sentrum av byen som skulle vise seg å være litt av et sirkus! Et mylder av mennesker, massevis av neonlys, musikk i gatene og lassevis av spill- og underholdningsbuler skapte en ganske så vill stemning - og ennå hadde vi ikke kommet til fossefallene. Promenaden langs Niagarafallene var rett og slett fantastisk og overgikk alle våre forventninger – spektakulært!
Her er noen bilder vi knipset idag:
Hekken
To fornøyde karer og kjerra
Fronten, legg merke til SS-emblemet
Og her noen tørre facts:
2010 Chevrolet Camaro SS
6,2 liter V8
426 hp
553 Nm
Niagara Falls i bakgrunnen
Like før landskapet "slipper", høydeforskjellen er ca. 70 m.
Fyrverkeri på kvelden i Niagara Falls
fredag 18. juni 2010
Preview Day 19 - 25
Mandag 12. juli til søndag 18. juli Vi drar tilbake til start; til byen som får alle andre byer i verden til å mangle noe - være litt puslete, uten trøkk, og et kontinuerlig mylder av mennesker fra alle verdenshjørner. Den siste uka på vår fantastiske Roadtrip tilbringer vi i New York - det skal bli en verdig avslutning. Når vi parkerer Camaroen på Newark Airport på mandagen har vi tilbakelagt omtrent 6100 km (tilsvarer Tromsø - Madrid - Paris og enda et stykke til), vært innom 16 stater + Canada, kjørt på enrome 12 felts motorveier, kjørt nedover Tennessies vidstragte gressletter, kjørt langs Floridas tropiske stillehavskyst og hørt Kim Larsens "Fru Fortuna" X-antall ganger på Spotifyen.
Vi skal bo sentalt på Manhattan, midt imellom "Chinatown" og "Little Italy". Første dagen underkaster vi oss Amerikansk historie og stolthet med båttur ut til Liberty Island der vi eksklusivt har skaffet oss en reservasjon for å komme opp til kronen på Frihetsgudinnen - stas! Videre går turen til Ellis Island som en gang var hovedporten for immigranter til USA.
I dagene som kommer satser vi i størst mulig grad å ta innover oss hva denne fantastiske byen har å by på. Vi skal helt sikkert oppå en av skyskraperne, Times Square by night, oppleve Central Park, FN bygninga, Ground Zero, "shopping" på 5th avenue og musikal på Broadway. Fredag kveld, gjentar vi suksessen fra fjoråret da vi har billetter til basebalkamp på Yankee Stadium mellom NYY og Tampa Bay Rays.
Mens Monica og Trine den siste dagen velger "Sex in the City - guided tour" så prioriterer herrene å kulminere turen med et aldri så unikt middagsbesøk hos "Daniel" - en verdensberømt restaurant med 3 stjerner i Michelinguiden der det venter en 6 retters middag.
Dette blir nok en noe spesiell opplevelse for to karer som er vant med mat på den enkle sorten...Søndag reiser vi hjem til fedrelandet med forhåpentlig mange opplevelser og minner vi nok aldri vil glemme.
søndag 13. juni 2010
Preview Day 17 & 18
Lørdag 10. juli og søndag 11. juliLørdag legger vi i vei på kongeetappen på årets Road Trip. Med Camaro SSen som arbeidshest skal vi tilbakelegge ca. 1300 km (avhenger om hvor vi starter i fra) opp til USAs hovedstad Washington. Dette tar naturligvis hele dagen og vi forventer å komme til DC seint på kvelden; Morten, jeg, Trine og Monica. Washington sentrum, der vi skal bo, er jo som et eneste stort museum med Kongressbygningen, Det Hvite Hus, Lincoln Memorial og Washington Monument som åpenbare serverdigheter. Søndagen går med andre ord med til å la seg rive med på amerikansk stolthet og historie. Det blir stas!
onsdag 2. juni 2010
Preview Day 14, 15 & 16
Onsdag 7. juli til fredag 9. juliDisse dagene tar vi som det kommer og vi har hverken booket hotellrom eller forpliktet oss til noe spesielt, med andre ord styrer lysten og impulsene oss. "Planen" er likevel å dra nordover til Miami og ha en overnatting eller to på Miami Beach - selve Mekkaet for standliv, cocktails og fest i Florida. Endelig får vi muligheten til sprade rundt med våre nøttebrune og veltrente overkropper sammen med likesinnede. Herlig! ;-) Fredag går nok med til å cruise seg videre nordover for å korte inn kongeetappen opp til Washington dagen etter.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
